Engelsk Springer Spaniel

Engelsk springer spaniel tilhører gruppen støtende og apporterende fuglehunder. Den er sannsynligvis den eldste av de engelske fuglehundene og den er opphavet til alle andre landspaniels bortsett fra clumber spaniel. Den ble opprinnelig brukt til å finne og støte opp vilt for falk, greyhound og senere gevær. I England omtales rasen først som Norfolk spaniel og først i 1902 ble den anerkjent som engelsk springer spaniel av den engelske kennel klubben.

I dag finnes tre varianter av springer, foruten den engelske finnes det også en amerikansk type og en "working type". I Norge har vi meget få eksemplarer av de to sistnevnte. Springeren brukes til å støte og apportere vilt, først og fremst fugl, både på land og i vann. Den er også mye brukt som støtende eller kortdrivende på rådyr og hjort, og behjelpelig i ettersøk på skadet vilt. Rasen er også en populær utstillings- og selskapshund. Med sitt åpne og vennlige vesen er det en rase som blir stadig mer populær.

Rasestandard for engelsk springer spaniel:

Hjemland: England

Helhetsinntrykk: En moderne engelsk springer spaniel skal være symmetrisk, kompakt, sterk, høybent og aktiv, bygget for utholdenhet og aktivitet. Den er den mest høybente og edle av alle landspaniels.

Hodet: Skallen skal være middels lang, ganske bred og lett avrundet. Den markerte stoppen skal deles av en fure mellom øynene, som gradvis avtar mot nakkeknuten, må ikke være for fremtredende. Kinnene skal være flate, ikke runde eller tykke, godt utmeislet under øynene. Snutepartiet skal være i balanse med skallepartiet. Det skal være bredt og dypt uten å være grovt. Leppene skal være fyldige, dog ikke så dype at hunden hindres under apportering. Nesebrusken skal være stor med velutviklede nesebor.

Øynene: Øynene skal være middels store, og mandelformede, ikke utstående eller innsunkne, med godt tilsluttende øyelokk. Fargen skal være mørk nøttebrun og med et mildt og oppvakt uttrykk. Lyse øyne er ikke ønskelig.

Ørene: Ørene skal være dråpeformede, ganske lange og brede uten overdrivelse, og være ansatt i linje med øynene. De skal være vel behåret.

Bitt: Saksebitt med jevnt og fullstendig bitt med sterke kjever.

Hals: Halsen skal være passe lang, sterk, muskuløs og uten løs halshud. Den skal være velansatt i skulderpartiet, vakkert buet og smalnende mot hodet, noe som gir stor bevegelsesfrihet og fart.

Kroppen: Kroppen skal være sterk og hverken for lang eller for kort. Brystkassen skal være dyp og velutviklet. Ribbeina skal være godt hvelvet. Lendepartiet skal være kort, muskuløst, sterkt og ubetydelig hvelvet.

Lemmer: Forbena skal være rette, med god benstamme, og ha elegant beheng. Albuene skal ligge tett inntil kroppen, og være tilstrekkelig sterke til å bære kroppen. Mellomhånden skal være sterk og fjærende. Lårene skal være brede, muskuløse og velutviklede. Bakbena skal være middels vinklet fra hofte til hase. De må hverken være innover- eller utovervridde. Grove haser er feil.

Poter: Potene skal være faste, kompakte, godt avrundet med sterke, runde tredeputer.

Hale: Halen skal være lavt ansatt, og må aldri bæres over rygglinjen. Den skal ha god pels og livlige bevegelser.

Bevegelser: Den engelske springer spanielens bevegelser er meget karakteristiske. Forbena skal svinge rett framover fra skuldrene slik at potene føres langt framover i lette frie bevegelser. Hasene skal føres godt inn under kroppen og følge forbenas linje. Typisk for rasen er at mange går i passgang ved langsom fart.

Pels: Pelsen skal være tett, rett og gi god beskyttelse mot vær og vind. Pelsen skal ikke være grov.

Farger: De mest ønskelige fargene er: Leverbrun og hvit, sort og hvit, eller noen av disse kombinasjonene med tan-tegninger, men alle godkjente farger på landspaniels er tillatt, bortsett fra welsh springerens røde farge.

Mankehøyde: Mankehøyden skal være ca. 51 cm.