Kennel Zelini 1990 - 2010

 

Tenk, det er 20 år siden det første kullet på kennel Zelini ble født i en liten to roms leilighet på ca 40 kvm. Så mye har skjedd siden, så mange valper er blitt født og jeg har opplevd så mye sammen med hundene og alle menneskene jeg har møtt gjennom dem. Jeg har lært utrolig mye om hunder, mennesker og livet generelt…

Begynnelsen...
Vel, jeg får ta det fra begynnelsen. Som 12-åring fikk jeg min første hund. Det var en black/ tan cocker spaniel ved navn Betliem Pan av Gelinah (født 1974). Han kom fra en useriøs valpeprodusent, men da vi fikk tilbud om å overta ham fra en kollega av min far kunne vi bare ikke si nei. Som 12-åring drømte jeg allerede om store pokaler og rosetter, og hva visste vel jeg om det eventyret som da var i ferd med å begynne for min del…. Pan var ingen utstillingshund, men han hadde et fantastisk temperament og jeg lærte utrolig mye av og med ham. Vi var på tre utstillinger, og fikk to 2. premier og en 3. premie, men jeg fikk allikevel en veldig tenning og interesse for dette. I tillegg startet vi lydighet, og fikk flere 1. premier i klasse 1. Dessverre klarte jeg aldri å lære Pan å apportere, så vi kom oss aldri videre opp i klasse 2. Jeg fikk ikke lov av foreldrene mine å få flere hunder, så da Pan ble gammel og grå var det mest utdannelse som fylte mine dager. Pan døde dagen før 11-årsdagen sin i 1985.

NUCH. NSLCH. Lajban's Night Life med fasanI 1986 ble min første springer født. Valget av rase var lett da jeg var utrolig fornøyd med Pan og hans væremåte, men jeg ønsket meg en større hund. Da måtte det bare bli springer da! J Det valget har jeg aldri angret, og det finnes bare en rase for meg i dag. Jeg  var på jakt etter en hund å jobbe med og å stille ut, og jeg kom i kontakt med Laila Dysjeland på kennel Lajban. Hun hadde et kull med to tisper, og jeg fikk andrevalget. Lily, etter hvert bedre kjent som NUCH. NSLCH. Lajban’s Night Life, var ikke noe dårlig valg og hun oppfylte alle mine ønsker om utstillings- og arbeidshund. Hun ble norsk utstillingschampion, norsk og svensk lydighetschampion (hun er den eneste springeren i Norge som har klart lydighetschampionatet), hun hadde 1. premie på blodspor, godkjent jaktanleggsprøve og var jaktpremiert. På den tiden var jeg ”young, free and single” som dere skjønner. J All ledig tid ble brukt til å jobbe med hund, og det var fantastisk moro.

Lily ble mor til vårt første kull i 1990. I det kullet ble det født fem valper og vi beholdt en, Zelini’s Foxglove (Selma). Selma var en fantastisk utstillingshund, og hun trodde alle utstillinger kun var til for henne! Det var fantastisk å sveve rundt i ringen samme med henne, og hun ga alltid alt. Velbygd var hun også og det ga jo resultater. Etter hvert ble hun internasjonal, norsk og dansk champion, og hadde det ikke vært slik at man den gang trengte jaktpremiering for det svenske championatet, hadde hun vært nordisk champion også. Hun ble Årets Springer, hadde godkjent jaktanleggsprøve og 1. premie i lydighet klasse 1 og 2. Dessverre hadde Selma D-hofter, og kunne ikke avles på. Selma hadde også en del stress, noe også Lily hadde, og de som kjenner meg vet jo at hunder med stress fikser jeg bare ikke! Jeg satt med to hunder, en som hadde HD og en som hadde gitt HD, og som var stresset begge to, så jeg begynte å se meg om etter noe nytt. Jeg brukte lang tid, studerte stamtavler og bilder, og snakket med erfarne folk. Det var jo før internett kom så ting tok tid.



Vår stamtispe NUCH. Beeline Wild Strawberry - vi har nå seks generasjoner etter henne!Vår stamtispe kom til oss...
Til slutt tok jeg kontakt med Eva Frisk på kennel Beeline i Sverige, og dermed kom NUCH. Beeline Wild Strawberry (Marthe) til oss i 1992. Marthe var litt av en personlighet, og viste med all tydelighet  hva hun likte og ikke likte. Å trene lydighet var en av de tingene som var under hennes verdighet! Hun var ikke overvettes begeistret over å være med på utstilling heller, det skulle jeg bare ha helt klart for meg. Hun ble aller nådigst med, men vi klarte da å få et championat og det uten å prøve altfor hardt. I skogen derimot var hun i sitt ess, og hun klarte jaktanleggsprøven med glans, og ble sågar kåret til prøvens beste hund. Marthe ble stammoren i mitt oppdrett selv om jeg hadde to kull før jeg fikk henne. Alt jeg har i dag går tilbake på Marthe, og nå er jeg kommet seks generasjoner videre etter Marthe.


Valpene....

I løpet av disse 20 årene har det blitt 21 kull her på kennel Zelini med totalt 123 valper, så det er i gjennomsnitt omtrent ett kull i året. Vi har møtt mange veldig flinke mennesker som har fått til mye med hundene sine.


Vinnere/ champions...

Til nå er det blitt 28 champions med til sammen 58 titler fordelt seg i mellom. Bak disse titlene ligger det masse arbeid og mange herlige stunder.  Vi har hatt flere BIS-vinnere: INT DK NUCH. Zelini’s Foxglove, NUCH. NVCH. Zelini’s No Credit, NUCH. SU(u)CH. Zelini’s Marshmallow og INT NORD UCH. NORDV-06 Zelini’s Strawberry Fields Forever. Vi har hatt årets springer flere ganger:  INT DK NUCH. Zelini’s Foxglove (1993), NUCH. NVCH. Zelini’s No Credit (2000), NUCH. SU(u)CH. NVCH. Zelini’s West Side Story (2006) og vi har hatt årets brukshund: NSVCH. Zelini’s Easy Rider  (2000). Vår første springer NUCH. NSLCH. Lajban’s Night Life ble også hund Årets Brukshund (1988 og 1990). I tillegg ble INT DK NUCH. Zelini’s Foxglove Årets Veteran i 1998. Mange hunder har plassert seg i gruppe- og BIS-finaler: INT DK NUCH. Zelini’s Foxglove, NUCH. NV-94  Zelini’s Living Daylights, NUCH. Zelini’s Indian Cresses, NUCH. Zelini’s No Credit, NUCH. SU(u)CH. Zelini's Marshmallow, NUCH. NVCH. Zelini’s Deep Purple, INT N FIN EST UCH. Zelini’s U2 at Livingdale, NUCH. NVCH. Zelini’s Roxette, NUCH. NVCH. Zelini’s Next to Nothing, NUCH. Zelini’s Return to Sender, Zelini’s Bilberry Pie (som etter å ha vunnet to cert dessverre ble påkjørt og drept), INT NORD UCH. NORDV-06  Zelini’s Strawberry Fields Forever, Zelini’s Fruit Cake, NUCH. Zelini’s Wild Romance, NUCH. Zelini’s Love Is In the Air, NUCH. Zelini’s Jesus Christ Superstar, NUCH. Zelini’s Fiddler On the Roof, NUCH. NVCH. Zelini’s Annie Get Your Gun og NUCH. NVCH. Zelini’s Chess. Mange av våre champions er dobbeltchampions, dvs. både utstilling og viltspor, og det er enda flere som har godkjent jaktanleggsprøve og mange er også lydighets-premierte. Den mest premierte på brukssiden er uten tvil NSVCH. Zelini’s Easy Rider som hadde 70 1. premier på spor, og hun er, så vidt jeg vet, den springeren i Norge som har flest 1. premier pr. dags dato.  Det er viktig for meg at hundene brukes, og at de beviser at de ikke bare er vakre. Det ene utelukker ikke det andre.


BIS-oppdretter NKK Stavanger 2009

Oppdrettergrupper...
I 2009 stilte vi oppdrettergrupper, og satset for første gang på det. Det endte med at kennel Zelini ble nr. 3 på listen for Årets Oppdretter alle raser. Det har ingen springeroppdretter klart i Norge tidligere. Vi vant BIS-oppdretter på NKK flere ganger, og var plassert i alle BIS-finaler vi deltok i bortsett fra en.

Lite oppdrett...
Som sagt er det blitt i gjennomsnitt ett kull i året, og vi har aldri hatt mer enn 3 hunder hjemme. I tillegg har vi hatt noen få tisper ute på fôr. Det er ikke alle tispene vi har benyttet oss av avlsretten på, da de i våre øyne ikke alltid har oppfylt våre krav. For oss er det viktig å kun bruke hunder i avl som holder mål når det gjelder temperament, helse, eksteriør og bruksegenskaper. Det har alltid vært viktig for meg å kunne se valpekjøperne i øynene, og si at ”dette tror jeg blir bra”, og vite at jeg kan stå for det jeg har gjort. Selv om man kun bruker friske hunder i avl kan man være uheldig å få hunder som ikke er fullt så friske, og det vil man jo så langt det er mulig unngå. Jeg har aldri valper bare for å ha det, det må være noe jeg tror på hver eneste gang. For meg så er det å drive oppdrett litt som å være i en labyrint. Man prøver noe veier hit og noen dit, noen fører videre og noen viser seg å være blindvei. Det er utrolig spennende!

Gleden...
Det å oppdrette nye kull betyr like mye for meg i dag som det gjorde for 20 år siden. Jeg kjenner fortsatt veldig på gleden og spenningen ved å følge en drektig tispe, en fødsel og et valpekulls oppvekst. Det er kjempegøy å bli kjent med mange nye mennesker som skal bli valpekjøpere, og som jeg kan hjelpe og veilede etter hvert som valpen deres vokser til. Det gleder meg utrolig mye når valpekjøpere ringer og forteller med stolthet i stemmen om hvor bra det går, og hva de har klart å lære valpen sin. Det er for meg like viktig som utstillings- og bruksmeritter. De fleste hunder i Norge selges som familiehunder, og det spiller ingen rolle om hunden er en BIS-vinner eller jaktchampion hvis den ikke fungerer i familiens daglige liv…

Menneskene....
Jeg har møtt mange fantastiske mennesker gjennom disse årene. Noen har vært korte bekjentskap, mens andre har vart lenger. Mennesker har kommet , og mennesker har gått. Noen har satt mer spor etter seg enn andre. Jeg har reist mye på utstilling og prøver, og når jeg ikke har familie som er interessert, må jeg reise med andre. Det har stort sett blitt med valpekjøpere eller andre oppdrettere, og jeg har vært på mange spennende og ikke minst morsomme turer. Det er utrolig hvor mye dumt man kan le av når man bare er sliten nok! J
 De siste årene har det kommet en person inn i livet mitt som nok vil bli der en stund. Karoline Johansen er en ung jente som deler min interesse, og som hjelper meg både under fødsler, med valpene og hundene for øvrig. Hun er også mye med på utstilling og er blitt svært viktig for meg.  Vi samarbeider svært godt, og jeg håper at vi kan fortsette med det. Jeg håper jo å kunne feire flere jubileum i årene som kommer, men helsen min er ikke den beste, og den vil bli dårligere etter hvert som årene går. Men jeg håper allikevel å klare og fortsette med å jobbe med den rasen jeg er så utrolig glad i! Jeg kan ikke tenke meg noen annen rase…

Tusen takk!!!!
Jeg vil takke alle fantastisk flinke valpekjøpere som har gjort oss til det vi er i dag. Jeg vil også takke alle dommere som har satt pris på våre hunder i utstillingsringen, lydighetsringen og i skogen. Jeg vil takke familien min for at de holder ut og sist, men ikke minst, vil jeg takke oppdretterkollegaer og konkurrenter for alle morsomme opplevelser og hyggelige stunder. Håper det blir mange, mange flere!

 

Heidi, Viggo, Maya og Ylva desember 2010